Stort potensial for bruk av digitale verktøy
Digital teknologi og kunstig intelligens kan ha mange fordeler i utdanningssammenheng. Det kan gi tilgang til en rekke ressurser og verktøy som kan forbedre undervisning og læring. Digitale plattformer og verktøy kan for eksempel gjøre det enklere for lærere å samarbeide og kommunisere med elevene, samt gi tilbakemeldinger og vurderinger. AI-teknologi kan også brukes til å skreddersy undervisningen og tilpasse læringen til den enkelte elevs behov.
Denne utviklingen krever imidlertid at lærerne har gode digitale ferdigheter. Lærere og skoleeiere må ha kunnskap om de ulike digitale verktøyene og plattformene som finnes, og kunne bruke dem effektivt i undervisningen. De må også kunne vurdere kvaliteten og relevansen av digitale ressurser og være oppdatert på den siste utviklingen innen digital teknologi og kunstig intelligens. Generativ AI reiser også spørsmål om hvordan vi vurderer studenter, hvordan studenter lærer å skrive, og hva som defineres som juks og plagiat.
Manglende digital kompetanse blant lærere kan føre til at teknologiens potensial ikke utnyttes fullt ut. Det kan også føre til at elevene ikke får den tilpassede opplæringen de trenger, og at lærerne ikke kan gi den beste læringsopplevelsen.
Hvordan går det på skolen?
Men hvordan står det egentlig til med den digitale kompetansen i skolen? Vi har spurt Øystein Nilsen, direktør for avdeling for digitale tjenester i Utdanningsdirektoratet (Udir).
Digital kompetanse er et bevegelig mål, siden utviklingen går så raskt. Det vi vet, er at det er store hull i teamet, og at behovet i sektoren er stort.
I forskningsprosjektet GrunnDIG (2022) kommer det frem at lærerne er den viktigste enkeltfaktoren når det gjelder å utnytte digitaliseringens muligheter i skolen. Resultatene viser at lærerne generelt er positive til digitalisering, men at de har delte meninger om kvaliteten på det lokale utviklingsarbeidet. Lærerne rapporterer også at støtte til kompetanseutvikling er svært viktig, uavhengig av hvor kompetente de selv opplever å være, men spesielt for lærere som mener at de selv har lav digital kompetanse.
Nilsen forklarer at Udirs modell for kompetanseutvikling går ut på at kommuner, skoler, barnehager og eiere selv vurderer hva som er viktigst for dem i deres kompetanseutvikling;
"Vi jobber langsiktig med de verktøyene vi har, som er å sørge for at alle har et godt kompetansetilbud. Det er vanskelig for oss i direktoratet å si at digitalisering skal prioriteres fremfor for eksempel spesialundervisning, og det har vi heller ikke noe ønske om, men at de velger det som er riktig for dem, sier Nilsen til , og fortsetter:
"Det vi (direktoratet) ønsker, er skole- og barnehageeiere som er bevisste i sine valg og som gjør gode analyser av egne behov. Vi styrker dette gjennom andre systemer, blant annet ved å dele relevante tall og data med norske skoler."
Verktøy for utvikling av digitale ferdigheter
For å møte denne utfordringen er det behov for økt satsing på digital kompetanse i lærerutdanningen og i videreutdanning for lærere. Lærerne må få tilgang til opplæring og kurs som gir dem kunnskap og ferdigheter innen digital teknologi og kunstig intelligens. Det er også viktig å ha gode systemer for evaluering og oppfølging av lærernes digitale kompetanse.
Nilsen forteller at Udir har en rekke verktøy tilgjengelig når det gjelder kompetanseutvikling, fra tilskuddsordninger til etterutdanning og kompetansepakker. De har nylig publisert en kompetansepakke om kunstig intelligens i skolen som skal bidra til å øke eieres, lederes og læreres forståelse for teknologien og legge grunnlag for refleksjon i fagmiljøene om hvilke utfordringer og muligheter dette kan gi i læringsarbeidet.
"Kompetansepakkene skal være et godt verktøy, selv om man ikke har kapasitet til opplæring lokalt. Vi prøver å kompensere, slik at folk kan få det de ønsker uavhengig av hvor de bor", sier Nilsen til .
Kompetansepakken om kunstig intelligens i skolen er ment som en måte å starte en lokal dialog om hvordan teknologien skal håndteres. Den gir ledere og eiere informasjon om personvern, og lærere kan se praktiske eksempler på hvordan kunstig intelligens fungerer uten å måtte logge seg inn på tjenestene selv. Det finnes eksempler på hvordan det kan brukes som et verktøy i utformingen av læringsopplegg, og mot tilpasset opplæring slik at man kan begynne å reflektere over en pedagogisk praksis.
"Skolene har vært eksponert for dette fra dag én, så vi må gi dem noe å starte med. Dette er en pakke som vi kommer til å oppdatere langt oftere enn noe annet vi har laget; vi må følge med på den teknologiske utviklingen og de tjenestene som kommer", forklarer Nilsen på .
Varige endringer i skolen
For å oppnå varige endringer når det gjelder digital kompetanse i skolesystemet, jobber direktoratet langsiktig med de verktøyene de har til rådighet, men det viktigste, sier Nilsen, er å integrere digital kompetanse i alle kompetansehevingstiltak.
"I alle fag vil det være digitale elementer, uansett om man snakker om spesialundervisning, integrering eller matematikkdidaktikk, så det digitale perspektivet bør også være en integrert del av all yrkesopplæring", forklarer avdelingsdirektøren på .
Direktoratet jobber aktivt med dette, og et av kravene er at all videreutdanning skal inneholde krav om profesjonsfaglig digital kompetanse.
"Ja, det er utfordringer med digitaliseringen av skolen, men det er også muligheter. Det handler om å være nyttig for det man ønsker å oppnå, og all kunnskap tilsier at nytten avhenger av kompetanse", sier Nilsen. .
Vil kunstig intelligens erstatte læreren i fremtiden?
Den 21. mars publiserte Bill Gates et 7-sidersbrev om fremtiden for kunstig intelligens. Brevet kom samme dag som Google lanserte sin AI-chatbot Bard, som slutter seg til Microsofts Bing i kappløpet om kunstig intelligens, og en uke etter at OpenAI, som står bak ChatGPT, kunngjorde den etterlengtede utviklingen av AI-modellen GPT-4.
I dette brevet spår Gates at kunstig intelligens kan forandre utdanningen i løpet av de neste fem til ti årene ved å levere innhold som er skreddersydd til elevenes læringsstil, lære hva som motiverer den enkelte elev og hva som får dem til å miste interessen for fag. KI kan også hjelpe lærere med å planlegge undervisningen og vurdere elevenes forståelse av fagene.
"Selv når teknologien er perfeksjonert, vil læring fortsatt avhenge av gode relasjoner mellom elever og lærere",heter det i brevet til ."Den vil forbedre - men aldri erstatte - det arbeidet som elever og lærere gjør sammen i klasserommet."
Siden intervjuet med Øystein Nilsen ble gjennomført, har Udir lansert tre nye kompetansepakker om digital kompetanse i skolen.