Utdanne i en verden av Digital Teknologi og AI

Digital teknologi og kunstig intelligens (AI) får en stadig større plass i utdanningssystemet. Digitalisering gir rom for nye måter å lære på, nye vurderingspraksiser og bruk av flere ressurser. Det betyr at potensialet for en mer tilpasset og inkluderende opplæring øker. Samtidig fører digitalisering med seg nye krav til skolene, for eksempel når det gjelder økt digital kompetanse, infrastruktur og ivaretagelse av elevers og læreres personvern.

Stort potensiale for bruk av digitale verktøy

Digital teknologi og AI kan ha mange fordeler i utdanningssammenheng. Det kan gi tilgang til en rekke ressurser og verktøy som kan forbedre undervisning og læring. For eksempel kan digitale plattformer og verktøy gjøre det lettere for lærere å samarbeide og kommunisere med elever, samt å gi tilbakemeldinger og vurderinger. AI-teknologi kan også brukes til å skreddersy undervisning og tilpasse læringen til den enkelte elevs behov.

Imidlertid krever denne utviklingen at pedagoger har god digital kompetanse. Lærere og skoleeiere må ha kunnskap om ulike digitale verktøy og plattformene som er tilgjengelige, samt ha evnen til å bruke disse på en effektiv måte i undervisningen. De må også kunne vurdere kvaliteten og relevansen av digitale ressurser, samt være oppdatert på de nyeste utviklingene innenfor digital teknologi og AI. Generativ AI reiser også spørsmål om hvordan vi vurderer elever, hvordan elever lærer å skrive, og hva som defineres som juks og plagiat.

Mangelen på digital kompetanse blant pedagoger kan føre til en underutnyttelse av potensialet som ligger i teknologien. Det kan også føre til at elever ikke får den tilpassede undervisningen de trenger, og at lærere ikke kan tilby den beste undervisningsopplevelsen.

Hvordan står det til i skolen?

Men hvordan står det egentlig til med den digitale kompetansen i skolen? Vi spurte Øystein Nilsen som er direktør for avdeling for Digitale Tjenester i Utdanningsdirektoratet (Udir).

Digital kompetanse er et bevegelig mål, siden utviklingen går så fort. Men, det vi vet er at det er store strekk i laget, og behovet i sektor er stort

Øystein Nilsen, Direktør for avdeling for Digitale Tjenester, Utdanningsdirektoratet

I forskningsprosjektet GrunnDIG (2022) kommer det frem at lærerne er den viktigste enkeltfaktor for å utnytte mulighetene med digitalisering i skolen. Resultatene tyder på at lærerne generelt er positive til digitalisering, men at de har delte meninger om kvaliteten i det lokale utviklingsarbeidet. Lærerne rapporterer også at det er svært viktig med støtte til kompetanseutvikling, uansett hvor kompetent lærerne opplever at de er, men særlig for lærere som mener at de selv har lav digital kompetanse.

Nilsen forklarer at Udir sin modell for kompetanseutvikling er at kommuner, skoler, barnehager og eiere selv vurderer hva som er det viktigste for dem i deres kompetanseutvikling;
”Vi jobber langsiktig med de virkemidlene vi har, som er å sørge for at alle har gode kompetansetilbud. Det er vanskelig for oss i direktoratet å si at man skal prioritere digitalisering fremfor spesialpedagogikk for eksempel, og det har vi ikke noe ønske om å gjøre heller, men at de velger det som er riktig for dem”, sier Nilsen, og fortsetter:

”Det vi (direktoratet) ønsker er skole- og barnehageeiere som er bevisst i sine valg og som gjør gode analyser av sine egne behov. Det styrker vi gjennom andre systemer, blant annet ved å dele relevante tall og data med norske skoler”.

Virkemidler for digital kompetanseheving

For å møte denne utfordringen, er det behov for økt satsing på digital kompetanse i lærerutdanningen og på videreutdanning for lærere. Lærere må gis tilgang til opplæring og kurs som gir dem kunnskap og ferdigheter innenfor digital teknologi og AI. Det er også viktig å ha gode systemer for å evaluere og følge opp lærernes digitale kompetanse.

Nilsen forklarer at Udir har en rekke virkemidler tilgjengelig når det kommer til kompetanseheving, fra tilskuddsordninger til etter- og videreutdanning og kompetansepakker. De har nylig publisert en kompetansepakke om kunstig intelligens i skolen som er laget for å bidra til å øke eiere, ledere og lærerens forståelse for teknologien og legge grunnlaget for refleksjoner i profesjonsfelleskapene rundt utfordringer og muligheter dette kan gi i læringsarbeidet.

”Kompetansepakkene skal være et godt virkemiddel, også hvis man mangler kapasitet til opplæring lokalt. Vi prøver å kompensere, slik at man kan få det man ønsker uavhengig av hvor man bor”, sier Nilsen.

Kompetansepakken om kunstig intelligens i skolen er ment som en måte å starte dialogen lokalt om hvordan teknologien skal håndteres. Her får ledere og eiere informasjon om problemstillinger knyttet til personvern, og lærere får se praktiske eksempler på hvordan AI fungerer uten at de selv må logge inn i tjenestene. Det er eksempler på hvordan man kan bruke det som et verktøy i design av læringsopplegg, og mot tilpasset opplæring slik at man kan begynne refleksjonen mot en pedagogisk praksis.

”Skolene har vært utsatt for dette fra dag èn, så vi må gi de noe å starte med. Dette er en pakke som vi kommer til å oppdatere langt hyppigere enn noe annet vi har laget; her må vi følge med på teknologiutviklingen og tjenestene som kommer”, forklarer Nilsen.

Varig endring i skolen

For å få en varig endring med tanke på digital kompetanse i skolesystemet jobber direktoratet langsiktig med de virkemidlene de har, men det viktigste sier Nilsen, er å integrere digital kompetanse i alle kompetansehevingstiltak.

”I alle fag vil det være digital elementer, uavhengig om man snakker om spesialpedagogikk, integrering eller mattedidaktikk, derfor bør også det digitale perspektivet være en integrert del av all fagopplæring”, forklarer avdelingsdirektøren.

Dette jobber direktoratet aktivt med, og det er blant annet et krav at all videreutdanning skal ha krav til profesjonsfaglig digital kompetanse.

”Ja, det er utfordringer med digitalisering av skolen, men det er også muligheter. Alt handler jo om at det skal være til nytte for det man ønsker å oppnå, og all kunnskap tilsier at nytteverdien avhenger av kompetansen”, sier Nilsen.

Vil AI erstatte læreren i fremtiden?

Den 21. mars publiserte Bill Gates et 7-siders brev om framtiden til AI. Brevet kom samme dag som Google ga ut sin AI-chatbot, Bard, som slutter seg til Microsofts Bing i AI-våpenkappløpet, og en uke etter at OpenAI, skaperen av ChatGPT, annonserte den etterlengtede utviklingen av sin AI-modell, GPT-4.

I dette brevet spår Gates at AI kan transformere utdanning i løpet av de neste fem til 10 årene ved å levere innhold skreddersydd til en elevs læringsstil, og lære hva som motiverer individuelle elever og hva som får dem til å miste interessen for fag. AI kan også hjelpe lærere med planlegging av undervisning og å vurdere elevenes forståelse av fag.

«Selv når teknologien er perfeksjonert, vil læring fortsatt avhenge av gode relasjoner mellom elever og lærere», heter det i brevet. «Det vil forbedre – men aldri erstatte – arbeidet som elever og lærere gjør sammen i klasserommet».

Siden intervjuet med Øystein Nilsen ble gjennomført har Udir lansert tre nye kompetansepakker rundt Digital Kompetanse i skolen.